File:Rektor Paulus Loe (1964) (49395858121).jpg

Format: Fotopositiv Dato / Date: September 1964 Fotograf / Photographer: Schrøder / Ukjent Sted / Place: Ladehammeren, Trondheim

NRK Radio (22.06.1972): <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-13457P" rel="noreferrer nofollow">Med segl rundt Kapp Horn. Gamle sjøfolk forteller.</a> (Intervju m/ Erling Skjølberg, Alfred Almestad og Paulus Loe)

Wikipedia: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Maritim_utdanning" rel="noreferrer nofollow">Maritim utdanning</a>

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: TOR.h49.b04.F28830

Merknad:

Trondheim navigasjonsskole, Sjømannsskolen, tidligere fagskole, grunnlagt 1852. Skolen hadde fra starten av tilhold i Dessengården. Den ble nedlagt 1886, men gjenopprettet 1905, og flyttet 1917 til en brakke i Elvegata 2, som tidligere hadde huset Trondhjems Handelsgymnasium. 1960 flyttet skolen til nye lokaler på Ladehammeren, og ble 1989 slått sammen med flere andre fagskoler til Ladehammeren videregående skole.

Utdanningen av sjømenn har lange tradisjoner i Trondheim. Fra 1686 underviste navigasjonsmester Nicolaus van Helm blivende skipsførere i navigasjon og sjømannskap. Senere hadde byen flere private navigasjonslærere. Fra 1901 fikk sjømenn utdannelse på Skoleskipet «Tordenskiold».

Kilde: Trondheim byleksikon (Oslo 1996) s. 547.

Adresseavisen lørdag 12 september 1964 s. 7:

Stø navigatør bak skrivebordet

«Navigasjonsskolen i Trondheim må få 2-årig høyere skipsføreravdeling»

Rektor Paulus Loe fyller nå 70 år og slutter sin regjeringstid juni 1965

Rektor Paulus Loe har så visst ikke tenkt å fire flagget. Tirsdag 15. september fyller han 70 år. Hans regjeringstid på Ladehammeren går ut i juni 1965. Og sånn på tampen kjører han opp med en ny merkesak.

- Selvsagt må vi få en 2-årig høyere skipsføreravdeling lagt hit til Ladehammeren. Anlegget er beregnet til det. I dag er det ettårige linjer ved navigasjonsskolene i Oslo og Bergen. Trondheim har de beste forutsetninger for en slik toppskole. Her kan de beste lærekrefter skaffes, her er muligheter for samarbeid med NTH, Videnskabsselskapet, forskningsinstituttene og selvsagt Skipsmodelltanken. På navigasjonsskolenes rektormøte i oktober skal denne saken kjøres frem igjen!

- En slik høyere skipsføreravdeling vil altså gjøre skoleanlegget på Ladehammeren fullstendig?

- Ja, og det må få være et krav at vi får det. Ikke bare for å utdanne lærere til navigasjonsskolene, men også for å følge opp om de økende kvalifiseringskrav til offiserer i handelsflåten. Ellers er det riktig at anlegget her på Ladehammeren kan sidestilles med det beste som finnes i hele verden. Trondheim kommune skal ha sin del av æren for det. Om vi kom sent i gang, så kom vi desto sterkere til slutt. Jeg minnes med gru dengang undervisningen foregikk i den råtne brakken i Elvegaten, hvor elevene satt under paraplyer og innboet ramlet fra hverandre mellom hendene på oss.

- Det var vel ikke bare i Trondheim at navigasjonsskolen ble stemoderlig behandlet.

- Jeg har aldri sett maken til brakken i Elvegaten. Den var nærmest livsfarlig. Godt egnet til å fyre opp under den mindreverdighetsfølelse som de unge sjøfolkene nødvendigvis måtte merke. Det var sånn for noen år siden, at statlige og kommunale myndigheter sa ja takk til de milliarder av kroner som sjøfolkene seilte inn, og nei dessverre hver gang man fremmet krav om en smule oppmerksomhet. Heldigvis for oss alle er situasjonen i dag blitt en ganske annen. Nå representerer navigasjonsskolen noe som kan vekke ungdommens interesse. Elevkullene i Elvegaten besto av mellom 25-30 pst. trøndere. Her på Ladehammeren, hvor kullene er mange ganger større, er 60 pst. trøndere.

- Navigasjonsskolen i Trondheim skal offisielt innvies 14. oktober. Det arbeides på spreng for å få alt ferdig til denne datoen. Grøntarealene får vi ta til våren. Kapasiteten er på 600 elever. Denne kvoten er ikke fylt i dag, men man bør jo ha litt plass for utvikling. Elevene er fordelt på navigasjonslinjen med avdeling for skipsradiotelegrafister og kontrollkontor for skipsinstrumenter. Maskinistskolen med alle avdelinger og Statens kjølemaskinistskole, Kokk- og stuertskole og Statens fiskarfagskole. Nå vil vi også ha høyere skipsføreravdeling.

- Da vil sirkelen være sluttet. Skolen utdanner selv sine lærere.

- Det har vært, og det vil nok ennå en tid bli vanskelig å skaffe gode lærere. Karakteristisk for navigasjonsskolene er at de trenger mange spesialister, og slike har vi her i Trondheim. Det gjelder, jurister, elektroingeniører, matematikere og andre. Vi gamle traverne kan nok vise hvordan de nyere instrumenter skal brukes til sjøs, men hvordan de virker, behandlingen av dem, det må vi få spesialister til å demonstrere. Utviklingen på dette felt har nærmest vært utrolig. I løpet av få år fikk vi radar, astic, decca, og en mengde andre instrumenter. Da vi etter siste verdenskrig skulle ta fatt på undervisningen igjen, visste vi knapt ut eller inn. Lærebøker lette man forgjeves etter. Det ble til at man måtte bruke sine ferier til spesialstudier.

- De har jo også opplevd seilskutetiden, Loe.

- Mesteparten av min tid til sjøs tilbragte jeg ombord i norske og amerikanske seilskuter. Jeg har på en måte sittet i orkestergraven og studert den fantastiske utvikling på verdenshavene. Før første verdenskrig hadde vi en gang 5 1/2 måned i sjøen! Mellom Australia og Hamburg. To ganger skimtet vi såvidt land underveis. Etter verdenskrigen var det nesten ingen seilere igjen. Da ble det damp også for meg. Minnes vi forresten noen gang at halvparten av de norske sjøfolkene ble drept under 1. verdenskrig?

- Hva var årsaken til at de relativt tidlig slo Dem ned på land?

- Som de fleste sjøfolk ble også jeg langsynt. Mer eller mindre tilfeldig ble jeg tilbudt en stilling som midlertidig lærer ved sjømannskolen i Ålesund 1918. Det var ett år. Jeg skaffet meg etterhvert mer utdannelse, og så endte jeg altså opp med skolene. Men jeg likte sjølivet. Jeg gjorde nok det. Forholdene var bare så annerledes. Dette kan man gjenta til det kjedsommelige. Husk på hva som ble tilbudt sjøfolkene den gang. Jeg seilte ofte sammen med godt utdannede skipsoffiserer i ruffen. De gikk som jungmenn og lettmatroser. Arbeidsmarkedet hadde ikke bruk for kvalifiserte folk.

D-li.