File:Lorentz Johannsen (1769 - 1837) (2742392522).jpg

Format: Fotopositiv Dato / Date: 1897 Fotograf / Photographer: Erik Olsen (1835 - 1920) Sted / Place: Nantes, Frankrike (?) Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H41.B39.F2906

Merknad: Fra utstillingen i anledning Trondhjems 900-årsjubileum i 1897.

Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897:

615. Johannsen, Lorentz, f. 1769, d. 1837, engelsk Vicekonsul, Kompagnon i Firmaet Hans Knudtzon & Co. Efter sin Svigerfader Etatsraad Knudtzons Død i 1823 optræder han som Firmaets Chef. Var 2 Gange gift: 1. 1801 m. Magdalena Boletta Knudtzon (No. 610 b), d. 1803. 2. 1804 m. Sara Maria Knudtzon (No. 613-14). Radering, dess. p. Fouquet, gr. p. Chretien, Paris. * Frk. Bloch.

Lorentz Johannsen, født 14. september 1769, fødested Glücksburg, Slesvig (nå Tyskland), død 27. april 1837, dødssted Trondheim, Sør-Trøndelag. Kjøpmann. Foreldre: Landmann Johann Petersen og Sophie Maria Lorentzdatter. Gift 1) 28.4.1801 med Magdalena Boletta Knudtzon (24.12.1779–11.7.1803), datter av kjøpmann, etatsråd Hans Carl Knudtzon (1751–1823) og Karen Müller (1752–1818); 2) 22.6.1804 med Sarah Marie Knudtzon (1.6.1782–25.10.1854), søster av hustru nr. 1. Svoger til Jørgen von Cappelen Knudtzon (1784–1854) og Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864).

Lorentz Johannsen ble svigersønn og medinnehaver i handelshuset Hans Knudtzon & Co. i Trondheim. Han var en dyktig og kyndig forretningsmann, og han var også stortingsmann og en av byens eligerte menn. Sin viktigste rolle spilte han imidlertid som en fremsynt og klok bankadministrator.

Lorentz Johannsen vokste opp i Slesvig. Som mange andre unge sønderjyder søkte han sin lykke i Trondheim. Han fikk ansettelse i handelshuset Hans Knudtzon & Co. og ble etter tur gift med to av Knudtzons døtre. Ekteskapene gjorde ham til en meget rik og innflytelsesrik mann.

Johannsen tok borgerskap som kjøpmann 1804 og ble året etter tatt opp som ansvarlig medinnehaver i svigerfarens handelshus. Etter svigerfarens død 1823 var han firmaets sjef. Hans Knudtzon & Co. var et av Trondheims dominerende handelshus, og ved opprettelsen av Norges Bank ble firmaet ilagt en sølvskatt på 8400 spesidaler, 8,3 % av det som ble utlignet på hele byen. Johannsen var en dyktig og kyndig forretningsmann, og handelshuset klarte seg godt under hans ledelse. Det overlevde imidlertid ikke krisen i 1870-årene og måtte innstille 1878.

Johannsen var visekonsul for Storbritannia og Nederland, og 1817–29 var han en av byens eligerte menn, en borgerrepresentasjon som bestod nesten utelukkende av grosserere fra de gamle handelshusene. Johannsen var stortingsrepresentant fra Trondheim 1818 og 1821 og på det overordentlige Storting 1822. Han ble valgt som suppleant til Stortinget 1827 og 1830, men behøvde ikke møte. På Stortinget var han medlem av budsjett- og desisjonskomiteen og deltok i forberedelsene av de store finanssakene som måtte gjennomføres etter at Norge ble selvstendig, blant annet avviklingen av låne- og diskontokassen, det økonomiske oppgjøret med Danmark, statslånet av 1822 og bevilgninger til oppføringen av Det kongelige slott.

Johannsen nedla et stort arbeid for bank- og pengevesenet før og etter 1814. Han var blant dem som 1813 ble innkalt av stattholderen for å drøfte mulighetene for å opprette en norsk låne- og diskontokasse. Dette var en kriseforanstaltning som kom i stedet for en egen norsk riksbank. Kassen kom imidlertid bare til å eksistere på papiret. Johannsen var fra 1821 medlem av Norges Banks representantskap, og han ble 1831 medlem av kommisjonen som skulle utrede endringer i lovgivningen vedrørende Røros kobberverk.

I hjembyen arbeidet Johannsen for opprettelse av en børs, noe som ble gjennomført 1819, og han ble medlem av den første børskomiteen. 1823 var han en av stifterne av Trondhjems Sparebank, et tiltak som vesentlig skyldtes Johannsen og justitiarius Jacob Roll, og han var medlem av bankens direksjon til sin død.

Under dyrtiden 1813 kom det til et oppgjør mellom branndirektør Mons Lie og flere grosserere, hvor Lie beskyldte grossererne for griskhet. Hans Knudtzon & Co. hadde skrudd opp kornprisen fra 68 til 96 riksdaler per tønne korn, men Johannsen svarte likevel med et skarpt motangrep, noe som førte til rettssak. Han ble dømt og måtte betale 100 riksdaler i bot til fattigkassen.

Lorentz Johannsen er beskrevet som en dannet, elskverdig og sympatisk person som passet godt inn i det kultiverte miljøet som omgav familien Knudtzon. Han eide fra 1808 det velbevarte landstedet Lillegården like ved Trondheim.

Begge Johannsens ekteskap var barnløse.

Kilder og litteratur

Aa. Daae: Trondhjems Sparebank 1823–1923, Trondhjem 1923 O. Schmidt: “Den Slesvigske indflytning til Trondhjem på 1600- og 1700-tallet”, i NST, bd. 3, 1932 d.s.: biografi i NBL1, bd. 7, 1936 K. Mykland: Fra Søgaden til Strandgaten. 1807–1880, bd. 3 av J. Sandnes (red.): Trondheims historie 997–1997, 1996 T. Bratberg: Trondheim Byleksikon, 1996

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter Tegning (brystbilde); gjengitt i Aa. Daae: Trondhjems Sparebank 1823–1923