File:Hartmanngården revet Olav Tryggvasons gate (1981) (30094833868).jpg

Format: Lysbilde i farge, positiv Dato / Date: 1981 Fotograf / Photographer: Trondheim kommune, Tekniske etater/Trondheim byarkiv Sted / Place: Olav Tryggvasons gate 39-41, Trondheim

Google Street View: <a href="https://goo.gl/maps/GNsH2gWbyRT2" rel="nofollow">goo.gl/maps/GNsH2gWbyRT2</a>

NRK: <a href="https://tv.nrk.no/program/FSTL77003092/riv-skiten" rel="nofollow">Riv skiten!</a> (1992)

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H47.B58.F27166

• Merknad: Fiskernes Bank søkte i mars 1980 om rivingstillatelse på eiendommen Olav Tryggvasons gate 37, 39 og 41 og Nedre Enkeltskillingsveita 4 for oppføring av nytt bank- og forretningsbygg. Gården ble revet i begynnelsen av januar 1981.

Kjente bygårder rives

Nå rives Hartmann-gården på en av Trondheims fornemste tomter - hjørnet av Munkegaten og Olav Tryggvasons gate. Riving av gamle tregårder går nå meget raskt for seg, og snart vil også I. N. Bruun-gården helt østover mot Nedre Enkeltskillingsveita og den gamle gården Nedre Enkeltskillingsveita 4 være borte. De store bydelsbrannene like etter 1840 raserte dette strøket, og alle gårdene som forsvinner har preg av 1800-årene. Men de er blitt mer og mindre forandret i tidens løp. De rives nå i sammenheng med Fiskernes Banks byggeplaner på området. Det skal reises et nybygg i tre etasjer med tilbaketrukket fjerde etasje. Banksjef Erik Owe uttaler at ifølge planene skal grunnarbeidene på byggetomten ta til i mai, og man gjør regning med at nybygget skal kunne tas i bruk i årsskiftet 1982-1983.

[Adresseavisen 6. januar 1981 s. 2]

Hvor ble det av...?

Vandalisme og dumhet, sa to eldre Trondheims-borgere da de så gravemaskinen knuse Hartmanngården og I. N. Bruun-gården. Og man er fristet til å spørre:

... hvor ble det av alle politikere og deres forståelse for "byfornyelse og rehabilitering", som vi har kalt året 1981?

... hvor ble det av anstendighetsfølelsen, enten den måtte finnes hos byggherrer, bank, finans og arkitekter?

... hvor ble det av alle de fine tankene og protestene fra vår velutdannede og ellers kritiske arkitektstand, her i arkitektutdannelsesbyen Trondheim?

... hvor ble det av nytenkningen hos vår handelsstand, - har de ikke sett kjøpmenn i andre norske byer rehabiliterer gamle fine hus og får til attraktive hus hvor kundene trives bedre enn i glass og betong?

... eller for å spørre direkte til alle: Hvor blir det av kjærligheten til Trondheim sentrum, denne trivelige byen vår, kjent for sin fine trearkitektur og annerledes atmosfære?

Jeg bare spør. Svar meg den som våger.

Erling E. Berg

[Adresseavisen 14. januar 1981 s. 27 - Ordet Fritt]

Hartmanngården

Et av Trondheims markante hjørner er revet og blir erstattet av et nybygg. I denne forbindelse kritiserer Erling E. Berg en rekke grupper, deriblant handelsnæringen. Vår næring er ikke oppfinnsom nok og har ikke forstått at det er innenfor den gamle trebebyggelse i Trondheim at virkelig hyggelige forretninger kan skapes. Jo, Erling Berg, vi har forstått det. Trondhjems Handelsstands Forening betoner nettop dette i en kommentar til Midtbyplanen, hvor vi sier at handelsnæringen er tjent med at det særpregede miljø i Trondheim midtby bevares. Vi understreker også at det har liten verdi kun å bevare enkelte bygninger, man må bevare hele miljøer og vi kritiserer politikerne for ikke å ha klarlagt hvilke deler av midtbyen som skal bevares og hvor man kan bygge nytt.

Vår forening har ikke behandlet Hartmanngården spesielt, og har ikke hatt noen innflytelse på det som her skjer. For egen regning må jeg imidlertid si at Munkegaten vel nettop burde være et av de miljøer vi burde ta vare på, og ikke bare fordi jeg tror det tjener handelsnæringen, men "rett og slett" for å beholde en hyggelig by.

Jens Otto Hoff

Formann Trondhjems Handelsstands Forening

[Adresseavisen 14. januar 1981 s. 27 - Ordet Fritt]

Tregård-raseringen

Vi lister oss så stillt på tå når vi skal ut og rive Vi river bare det vi må er veldig objektive.

Ja, slik er det visst. - Plutselig en dag var Hartmanngården og nabogården borte. Nettopp i året for Bymiljøkampanjen. Disse gårdene som i 1976 var avmerket på Midtby-planen som Bevaringsverdig i gruppe. I stedet ble de nedrivningsverdig i gruppe.

Selvfølgelig har vi visst det. Lenge. At Hartmanngården skulle rives. Visst det sånn mann og mann imellom. Skrevet litt om det og. Folk Flest. Mannen i Gata. Små drypp i Ordet fritt og Dagens hjørne. Men nei. Ingen reaksjoner på noe. Alt bare stillhet fra de som visste.

- Når det er gjort, er det for sent, sa en 80 år gammel utflyttet trondhjemmer for tre måneder siden i Adressa. Hun hadde hørt at Hartmanngården skulle rives. Men kunne ikke tro at det var sant.

Hva tenker dere på i Trondheim? I trebyen Trondheim? Hvor er pietismen? Er det ingen trondhjemmere med i byens styre og stell? Spurte hun.

Ja, hva tenker vi på? - Jeg kunne ikke svare. Kanskje er det noen andre som kan svare? De som er med i styre og stell?

Nå er det jo for sent. For disse gårdene. For dette strøket i trebyen Trondheim.

Og hva blir det neste? Det er det vel ikke for sent for? Ennå. Hvis det blir snakket høyt nok om det. På forhånd.

"Esther"

PS. Punkt 1 i formålsparagrafen for Midtbyplanen: Å sikre en gradvis fornyelse av bebyggelsen, som bevarer og videreutvikler Midtbyens særpreg og helhetsmiljø.

DS.