File:Gregoriuskirken - Arkeologisk utgravning i Søndre gate (1974) (22958500630).jpg

Format: Fotonegativ Film: Kodacolor-X Dato / Date: 2 august 1974 kl. 10:30 Fotograf / Photographer: Fritz Petter Digre (1897 - 1992) Sted / Place: Søndre gate 4, Trondheim

Google Street View: goo.gl/maps/98NvjAkJqK32

Wikipedia: Utgravning

Nasjonalbiblioteket: Ulf Moen - Byen under gaten - fra utgravningene i Søndre gate i årene 1970-71 (Trondheim 1971) - urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072400122

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H43.B81.F30134

Merknad: Fra utgravningen av Gregoriuskirken i 1974. Riksantikvarens utgravningsleder Clifford Long var da av den oppfatning at dette kunne være Korskirken.

Gregoriuskirken, forsvunnet middelalderkirke som sannsynligvis lå på den nåværende eiendommen Søndre gate 4. En annen mulighet er at kirkeruinen under Folkebiblioteket (Kongens gate 2) er Gregoriuskirken. Hvis dette er riktig, er muligens kirken i Søndre gate 4 Olavskirken. Gregoriuskirken var i følge sagaen, opprinnelig planlagt som Steinhallen i Magnus den godes kongsgård, men var ufullført ved hans død. Harald Hardråde fullførte hallen som en kirke, som ble viet til St. Gregorius, dvs. pave Gregor I den store (død 604), eller muligens den franske helgen Gregor av Tours. Under utgravninger i området mellom Søndre gate og Apotekerveita 1972-74 ble det funnet ruiner av en kirke. Ruinen ble satt i forbindelse med Gregoriuskirken. Den er en av de få kirkeruiner i Norge hvor man kan påvise en krypt. Krypten kan muligens fortolkes som en helgengrav. Ruinen er i dag offentlig tilgjengelig i kjelleren til Sparebank1 Midt-Norges bygning. Kilde: Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon (Oslo 2008) s. 210

Adresseavisen 14 mai 1974 s. 3:

Det var antagelig Korskirken man fant i Søndre gate i fjor I går startet sommerens utgravninger i Trondheims bygrunn

Nå graves det i Trondheims gamle bygrunn igjen. Man har fjernet dekker og de øvre og uinteressante lag på den nye bibliotek-tomten på Lorck-gårdens branntomt i Kjøpmannsgaten. Ti gravere kom i helgen, mest engelske, men også dansker, og en amerikansk dame. Og så har man en granngivelig etiopier, som viser seg å være sosiolog fra Nord-Norge. - Med den faste stab er vi nå 15 - 16 mann, sier lederen av Riksantikvarens utgravninger i Trondheim, Clifford Long, til Adresseavisen. - Etter pinse vil styrken være opp i mot et halvt hundre gravere.

- Men så er dette også det største av gravefeltene vi har hatt i Trondheim. Vi arbeider til ut i september, og det blir seks-syv gravefelter med hver sin feltleder. Mange av dem som har arbeidet her før, kommer tilbake i år. - Kommer dere til bunns i feltet denne sommeren? - Vi håper å kunne det i feltet hvor det ble gravet i fjor sommer og hvor vi kom ned på 13 - 1400-talls lag. Det er tykke kulturlag på denne tomten, og det kan komme både rike funn og viktige opplysninger om det virkelig gamle Trondheim. Det blir spennende. - Blir det andre gravinger?

- Vi starter snart i Søndre gate. Der tar vi grunnen under fortauet foran Trondhjems Sparebanks byggetomt. Under gravningene ute i Søndre gate fant vi østveggen av koret i en gammel middelalderstenkirke. Inne på banktomten fant vi fundamentene av kirken. Av funnene kan vi føre kirkebygningen tilbake til tiden før år 1200. Østre del av skipet synes å være reist omkring 1150 - vestre del omkring 20 år senere. Kormuren ute i gaten var noe senere. Da vi vet at man i denne tiden først bygget koret og brukte dette som kirke før bygningen sto ferdig, må man ha foretatt forandringer med koret senere. Men det eldste koret skulle vi finne spor av under fortauet, om vi er heldige.

Det kan være Korskirken

- Men mente man ikke at det var Gregoriuskirken, opprinnelig Magnus den Godes stenhall fra 1040-årene, man kunne finne her? - Man har ment og trodd så meget om byens eldste historie. Men meget av det viser seg å være påstander som man ikke alltid vet hvor stammer fra. De er bare blitt godtatt, og meget kan vel tyde på at selv Snorre har tatt feil her i byen. Jeg tror at det kan være Korskirken vi har funnet. Ved siden av Domkirken og Hospitalskirken utenfor byen, var Vår Frue kirke og Korskirken de eneste to kirkebygninger som overlevde reformasjonen i 1536. Begge ble menighetskirker. Men omkring 1570 forsvinner Korskirken. Kongen ga tillatelse til å bruke stenene derfra til reparasjonsarbeider i Domkirken. Og her kommer noe interessant: Man vet at i denne tiden ble det arbeidet oppe i hovedtårnet i Domkirken. Der har man funnet løse stener med fin romansk dekor. I fjor fant vi en fin hugget sten fra en buet portal i banktomten. Det interessante er at den er hugget med samme hånd som de løse stenene i domkirketårnet. Det kan til og med dreie seg om deler av samme portal.

Bilde av Korskirken

- Ellers tror jeg at Korskirken er avbildet på Maschius' stikk fra 1674. - Men da var den vel forlengst borte? - Vel, men jeg har tidligere hevdet at Maschius må ha brukt et eldre byprospekt fra Trondheim som forbilde. Jeg skal ikke nevne andre detaljer nå. Men på stikket er det to kirker. At den ene er Vår Frue, er klart. Henry Berg mente at den andre tårnbygningen måtte være byens rådhus. Men den ligger ikke helt der den skal. Derimot passer tårnets plass helt med kirken vi har funnet. - I så fall behøver vel heller ikke Olavskirken under Brannstasjonen og Folkebiblioteket å være Magnus den Godes Olavskirke? - Jeg kaller den Gråbrødrekirken etter fransiskanerklosteret som senere kom der. - Men snur ikke den nye plassering av Korskirken opp og ned på hele det eldste bybilde i Trondheim? - Jo, men kanskje det kan avklare meget av det som har vært vanskelig å forstå til nå. Men det blir en sak på lengre sikt.