File:Persaunet gård Strinda gamlehjem (30198545938).jpg

Format: Lysbilde i farge, positiv Dato / Date: senest 1970 (antatt) Fotograf / Photographer: Trondheim kommune, Tekniske etater/Trondheim byarkiv Sted / Place: Persaunvegen, Trondheim

Google Street View: <a href="https://goo.gl/maps/m5etmPpqdfD2" rel="nofollow">goo.gl/maps/m5etmPpqdfD2</a>

Wikipedia: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Klingenberg" rel="nofollow">Sverre Klingenberg</a> (1882-1958)

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H47.B58.F27201

Gamlehjemmet.

I 1916 tok formannskapet opp planen om å skaffe et høvelig sted for et sykehjem. Gardene Moen, Persaunet og Presthus kom på tale. Etter vedtak i herredstyret 1. juli 1916 ble Persaunet innkjøpt for kr. 70.000,-. [...]

Fattigstyret framsatte nå forslag om å innrede Persaunet til gamlehjem. I møte 3. september 1917 erklærte formannskapet seg enig i dette. Hovedbygningen ble påbygd en 2. etasje. Fra april 1918 overtok kommunen selv driften av gardsbruket. I herredsstyrets møte 18. juni 1918 ble det første styre for "Strinden Pleiehjem for gamle" valgt. Styret ble bestående av frk. Elisabeth Finne, Ole o. Hokstad, A. Østerås og Helmer Hansen. I samme møte ble grunnregler for pleiehjemmet og gardsbruket vedtatt. Det første styremøte holdtes 9. juli 1918 og Ole O. Hokstad ble valgt til formann.

Som bestyrerinne ved gamlehjemmet ble ansatt Ragna Bergljot Bjørgum og som gardsbestyrer Olaf Dahle.

Gamlehjemmet startet 17. februar 1919 med 17 gamle. Etter hvert som rommene ble ferdige i løpet av våren 1919 øket belegget jevnt til 35 gamle. Betjeningen besto av bestyrerinne, kokke, nattvakt og to piker. [...] Etter formannskapsvedtak av 12. november 1928 ble navnet endret til Strinda gamlehjem.

I mars 1929 ble Ola Moksnes ansatt som ny gardsbestyrer. [...] Bestyrerinne frk. Bjørgum, sluttet i 1934 etter oppnådd aldersgrense. Som ny bestyrerinne ble ansatt sykesøster frk. Målfrid Austeng.

Inntil utgangen av 1935 hadde gamlehjemsstyret også vært styre for Strinda sykehjem. Sykehjemmet ble dette år omlagt til sykehus og fikk sitt selvstendige styre fra 1. januar 1936. I de kritiske aprildagene 1940 ble heile gamlehjemmets belegg evakuert til Lialøkken skole og Kvammen gård. I juli 1940 ble Persaunet rekvirert av tyskerne, men frigitt igjen i april 1941. De gamle flyttet da tilbake. I mai 1944 måtte Persaunet rømmes på ny. Gamlehjemmets bygninger gikk denne gang inn i fylkets plan for utviding av sykehusplassene. Situasjonen var prekær da tyskerne hadde rekvirert Trondheim sykehus.

De gamle flyttet til Volckmars villa på Flaten og 2 mindre hus i nærheten. Her var de til i oktober 1945, da de flyttet tilbake til Persaunet.

I april 1946 ble det besluttet å nedlegge gardsbruket. Dette ble avviklet i løpet av sommeren 1946. [...]

Kilde:

• Strinda bygdebok (Strinda 1948) Bd. III, s. 320-321 - <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081906065" rel="nofollow">urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081906065</a>

Persaunet (av mannsnavnet Per (Peter, Peder) og norrønt auðn, 'ødegård'), også kalt Pershaugen, gnr. 56/1, sør for Rønningen, mellom Kuhaugen og Strindheim. Persaunet er nevnt første gang 1590 og lå antakelig under Bakke kloster. Gården tilhørte 1647 borgermester Lauritz Bastiansen Stabell. Borgermesteren eide også Rønningen og slo de to brukene sammen til ett. Gården gjenoppstod som eget bruk 1822, da den ble fradelt Rønningen og solgt til kaptein Christian Schjødt Stibolt. Han solgte 1840 til stolmaker G. Nordtvedt. Fra 1874 tilhørte gården overrettssakfører Sverre Klingenberg, som 1912 overdrog den til sønnen Sverre S. Klingenberg. Fra 1917 tilhørte gården Strinda kommune, som oppførte aldershjem og sykehus her. 20 daa av eiendommen ble beslaglagt av tyskerne under den annen verdenskrig. Her ble det oppført permanent bebyggelse og militærleir. Hovedbygningen var et stort, langstrakt hus i to etasjer med halvvalmet tak. De siste rester av bebyggelsen på gården ble revet 1970.

Kilde:

• Terje Bratberg: Trondheim byleksikon (Oslo 2009) s. 423